Lys og salt
– Å være engasjert i ungdomsarbeidet i menighetene våre har gjort meg til en bedre student. For i kirka har jeg blitt lært opp til å tenke at jeg skal være lys og salt i verden. Mange tenker at fulanier som blir kristne har brutt med religionen til folket vårt, og at det er som en forbannelse over oss. Jeg vil være med på å vise at den kristne troen min er en velsignelse og ikke en forbannelse. Da kan jeg ikke ligge på latsiden, forteller
«H».
I flere år har den felles aktiviteten for de eldre ungdommene i de tre fulanimenighetene vært en leir én gang i året.
– Men vi syntes det ble for lite. Aktivitetene våre påvirkes av at det er veldig urolig og utrygt i Mali. Man vet aldri når og hvor uro kan bryte ut, enten det er terrorangrep, statskupp eller andre ting. Og hvis man da er uheldig og den ene aktiviteten som er planlagt må avlyses, så er det veldig kjedelig, sier «H».
Leksehjelp
Styret som har ansvar for ungdomsarbeidet bestemte seg derfor for å jobbe litt annerledes i 2024. I februar startet de året med at de som er med i styret reiste på besøk til ungdommene i de to menighetene i Sentral-Mali, der urolighetene er størst. Slik kunne de gi støtte og oppmuntring til ungdommene i disse menighetene.
– Etter at vi hadde vært på besøk i de to andre byene hadde vi vi en åndelig retreat for oss som er i styret, der vi også la inn en dag med undervisning om evangelisering. Vi har også vært pådrivere for en ordning med leksehjelp til skoleelever som skal ha eksamen. Det var veldig stas da to kristne fulanijenter i hjembyen min bestod videregående skole dette året. Jeg håper vi kan fortsette med denne ordningen, sier «H».
Disipler
Temaet for årets ungdomsleir er hvordan man kan være en Jesu disippel. To andre temaer har også kommet med i programmet: Entreprenørskap og valg av ektefelle.
– Dette er veldig relevante temaer for oss. Vi trenger å lære å arbeide og tjene penger, og vi er i en alder der ekteskap snart blir aktuelt. Vi ønsker når sant skal sies å oppmuntre til at vi som er kristne fulanier gifter oss med hverandre. For hvis vi gifter oss med kristne fra andre folkegrupper vil folk lett si at vi kun ble kristne på grunn av dette ekteskapet. Hvis vi gifter oss med andre kristne fulanier framstår troen vår som mer ekte, sier «H».
Betaler selv
«H» forteller at ungdommene også blir mer og mer opptatt av at de ikke ønsker å være avhengige av å få støtte utenfra. Det får konsekvenser når de arrangerer leir.
– Tidligere har misjonen dekket reise og opphold for oss når vi arrangerer leir, vi har bare betalt en liten påmeldingsavgift. Men det betyr at hvis det kommer en dag da vi ikke får støtte lenger, vil alt klappe sammen, forteller «H».
– Så i fjor bestemte vi oss for at dette året skulle deltakerne selv dekke transporten for reisen til leiren, og så får de dekket reisen hjem. Vi var litt spente på om det ville føre til at folk ikke meldte seg på. Men nå er det to dager igjen til leiren vår og trettitre er påmeldt. Vi kommer nok til å bli over førti. Så dette ser ut til å gå bra!
Neste året er målet at ungdommene skal betale for sin egen transport både til og fra leiren.
– Å sørge for at arbeidet går videre er ikke bare misjonærenes oppgave, det er vår oppgave. For vi har fått mye og mange av oss får nå utdannelse og kan komme til å ende opp i høye stillinger. Da må vi lære oss å dele og å gi. Det er ikke misjonærene som skal føre dette arbeidet videre, det er oss, fastslår «H».
